Så finnes det noen som snur.
Du vet typen.
De som ser hele stimen svømme én vei og tenker:
«Men hvorfor skal vi egentlig dit?»
Den orange fisken.
Vi har sansen for den fisken på Gründeriet.
Faktisk samler vi på dem.
For orange fisker har en tendens til å stille litt upraktiske spørsmål:
Hvorfor gjør vi det sånn?
Kunne vi gjort det annerledes?
Hva om jeg prøver selv?
Det siste spørsmålet er spesielt risikabelt.
For én dag sitter du trygt i fast jobb med lønn, feriepenger og noen andre som bekymrer seg for regnskapet.
Tre måneder senere har du organisasjonsnummer, regnskapsprogram, en nettside som «snart er ferdig» og et helt nytt forhold til ordet likviditet.
Gratulerer. Du har blitt gründer!
Og nei – du trenger ikke ha funnet opp noe som skal revolusjonere verden for å være en orange fisk hos oss.
Du trenger ikke utvikle banebrytende teknologi, hente 40 millioner i kapital og planlegge ekspansjon til USA før første kaffepause.
Du kan starte et markedsføringsbyrå.
Bli konsulent.
Åpne nettbutikk.
Gjøre hobbyen til levebrød.
Eller rett og slett bestemme deg for at du vil skape din egen arbeidsplass.
Det modige ligger ikke alltid i hva du starter. Noen ganger ligger det i at du faktisk startet.
For mellom:
«Jeg har en idé.»
og:
«Nå gjør jeg det.»
ligger det et overraskende stort hav.
Der svømmer frykten for å mislykkes, økonomien, andres meninger og den gode gamle:
«Jeg skal bare vente til jeg er helt klar.»
Det er en populær strategi.
Problemet er bare at «helt klar» har en lei tendens til aldri å dukke opp.
Så på et tidspunkt må du hoppe uti.
Og da oppdager du noe annet:
Det finnes ingen rulletrapp ut av komfortsonen.
Irriterende nok må du gå selv.
Du må ringe kunden. Sende tilbudet. Fortelle om ideen. Sette en pris. Be om hjelp. Gjøre noe du ikke har gjort før.
Og gjerne sette deg et skikkelig hårete mål.
Vi liker hårete mål på Gründeriet.
Det er de målene som høres fantastiske ut når du sier dem høyt:
«Vi skal doble omsetningen!»
«Jeg skal leve av dette!»
«Vi skal ut internasjonalt!»
Så kommer tirsdag.
Og tirsdag er sjelden spesielt opptatt av de hårete målene dine.
Tirsdag vil ha fakturaer, kundemøter, telefoner og svar på 37 e-poster.
Men kanskje er det nettopp på tirsdagene drømmen avgjøres.
For store mål nås stort sett gjennom ganske små ting.
En telefon.
En ny vane.
Et nei der du pleide å si ja.
Et ja til noe som skremmer deg litt.
Et lite svømmetak i riktig retning.
Så ett til.
Og ett til.
Du kommer selvfølgelig til å svømme feil også.
Det følger ingen GPS med organisasjonsnummeret.
Du kommer til å gjøre ting som ikke fungerer. Bruke tid på feil ting. Få nei. Endre kurs. Og sannsynligvis få minst én idé du på mandag mener er genial og på fredag helst ikke vil vedkjenne deg.
Det er greit.
Det kalles visst erfaring.
Og kanskje er det bedre å sitte igjen med noen historier som begynner med:
«Herregud, husker du da jeg prøvde …»
enn å bruke livet på:
«Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg hadde turt …»
Men det er én utfordring med å være en orange fisk:
Det kan være ganske slitsomt å svømme mot strømmen alene.
Og det er akkurat her Gründeriet kommer inn.
For når orange fisker finner hverandre, skjer det noe.
Én har prøvd før.
Én kjenner noen.
Én åpner en dør.
Én utfordrer ideen din.
Én heier.
Og én sier:
«Ikke gjør det. Den tabben har jeg allerede tatt for oss begge.»
Plutselig er du ikke den rare fisken som svømmer feil vei.
Du har bare funnet en annen stim.
Det er den stimen vi bygger på Gründeriet.
En stim av mennesker som tør å utfordre det etablerte. Som tenker annerledes. Som setter seg hårete mål. Som prøver, feiler, lærer og prøver igjen.
Noen skal bygge stort.
Andre vil «bare» skape sin egen arbeidsplass og leve av noe de tror på.
Begge deler er gründerskap.
Begge deler krever mot.
For du trenger ikke å forandre verden for å være en orange fisk.
Men du må tørre å velge din egen vei i den.
Så hvis du kjenner at det napper litt i finnene …
Kanskje det er på tide å snu?
Vi har plass til flere i stimen. 🧡🐟
Å skape noe nytt krever mot. Våg å være annerledes.
Skrevet av Benedicte Eian Iversen
