Går du med tanker om å starte for deg selv som gründer? For mange kan reisen bli litt for lang og komplisert. For å bli og holde seg flytende, kan det være greit med noen tips om hvilken tankegang man burde ha før man sier opp jobben og hopper på gründertoget.

1. Ha en idé om et problem, ikke en løsning. Har du en god idé om et problem som er verdt å løse? Flott! Ikke heng deg opp i selve produktidèen. Dersom det finnes et problem, vil prosessen handle om å løse dette problemet. Har du kun en produktidé, kan det hende det ikke finnes et marked for akkurat denne. Dette er ofte hovedårsak til at oppstartsselskaper feiler.

2. Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas anbefaler at man prøver å komme seg så langt man kan i oppstartsprosessen uten å si opp den faste jobben. Forståelig nok, for i det øyeblikket du sier opp jobben, vil nemlig lunta begynne å brenne økonomisk, noe som kan tvinge deg til å ta valg du ikke burde ha tatt. Men frykt ikke! For på den andre siden finnes det nemlig gode støtteordninger for de som har lyst til å prøve seg når steget er tatt. Kontorfellesskapet Gründeriet i Sandefjord samarbeider med NAV om dagpenger under etablering og NAV er å finne på Grunderiet den siste onsdagen i hver måned fra klokka 10-14.

3. Har du gjort deg kjent med markedet og blitt overbevist om at ditt produkt kan fikse et problem? Bra! Da finnes det støtteordninger du burde benytte deg av. Gründersjef i Innovasjon Norge, Pål T. Næss, anbefaler at du søker tilskudd tidlig i den videre prosessen. Allerede når du er i fast jobb, men har opprettet eget selskap, kan dette være lurt for å få gjennomført en markedsavklaring. Da kan du i en tidlig fase få støtte på opp til 100 000 kroner, noe som kan være utslagsgivende for om videre satsing lar seg gjøre.

4. Når du finner mange nok kunder som sier de vil betale for produktet ditt, eller som faktisk betaler for en uferdig versjon av produktet, vet du at du er på rett vei. Pål T. Næss poengterer at hvis man faktisk klarer å finne et betalende marked med mange nok eller enkelte store kunder, så er en idé god nok til å ta steget videre. Dette innebærer selvsagt at du må snakke med mulige kunder; I et kontorfellesskap, som Gründeriet, kan du få tilgang på egen kontorplass, leie møterom eller bare ta en kaffe mens du utveksler erfaringer og tanker med de andre gründerne på huset.

5. Personlig økonomi er faktor som vil følge deg langt ut i gründer-prosessen. Du må være villig til å redusere lønnen du har hatt i din faste jobb. De færreste får markedslønn eller har så gode idéer at de kan ta ut full lønn med en gang. Otovo-gründer Andreas Thorsheim gikk ned 75-80 prosent i lønn og solgte i tillegg en del ting for å ha en buffer da han startet opp. Alle trenger selvsagt ikke å gå så drastisk til verks, men å tenke igjennom risikoen før du tar steget, kan være lurt. Søker du om en fast plass i vårt kontorfellesskap, har du tilgang på både individuell oppfølging, mentor og en økonomisk, juridisk og teknisk rådgiver som kan geleide deg gjennom den nye hverdagen.

6. Riktig prioritering av tid viser seg å være en suksessfaktor. Lauga Oskarsdottir, leder for StartupLab, forteller at det å gå fra en strukturert og definert hverdag til å selv måtte fordele døgnets 24 timer på en riktig måte, kan være et større problem enn de fleste tror. «Vi har i stor grad blitt fortalt hva vi skal gjøre, som gründer må du hver dag definere hvilke prioriteringer du skal gjøre» sier hun.

På Gründeriet styrer du selvsagt din egen hverdag, men vi legger opp til at du skal få en strukturert, variert og ikke minst nyttig tid mens du er her. Vi har arrangementer og workshops, gründergrupper og månedlige fellesmøter. Å prioritere tiden din for deg, kan vi ikke, men vi kan sørge for at innholdet du får servert er både relevant og interessant. Klikker du her kan du f.eks. lese mer om vårt inkubatorprogram som kan hjelpe deg hvis du har planer om å bygge en solid forretningsmodell.

7. En av prioriteringene du MÅ gjøre er å jakte. Ikke på elg eller fugl (selv om du selvsagt kan legge det inn i planene hvis interessen er der), men du må på investorjakt og samarbeidspartnerjakt. Der du fra tidligere har vært vant til at folk kommer til deg, vil du merke at alt må oppsøkes. Forslag til samarbeid, nye avtaler, problemstillinger og folk. Du vil bruke mange timer på å banke på dører og mange uker på å vente på svar.

Å knytte seg til en nettverksgruppe som du finner på Gründeriet i Sandefjord gjør at du fort kan komme i kontakt med de rette personene til rett tid. Kanskje var det akkurat den kontakten du trengte for å få hjulene til å begynne å rulle? Eller kanskje fant du ut at din idé kunne la seg kombinere med et annet prosjekt på huset? Mulighetene utvider seg raskt når du havner i et miljø der tanker tenkes sammen.

8. Du må ikke bare få folk til å tro på prosjektet ditt. Du må få folk til å kjøpe det. Dette krever selvfølgelig at du går inn i en rolle som selger. Kunder og mulige medgründere, og senere også ansatte, må overbevises om at ditt produkt er noe de trenger eller ser at andre trenger. Dette har vi i Gründeriet selvfølgelig allerede tenkt på; gründerhusene i Vestfold har nemlig sammen etablert Vestfold investornettverk, som kobler gründere med investorer.

Investornettverket samler lokale bedrifter med vekstambisjoner og investorer med kapital. Om du ønsker investorkapital til ditt selskap, vil du bli kontaktet av nettverket hvis de finner en god investormatch til deg. Hvis vi ikke har en god match i vår database blir du invitert til våre «gründer-investor arrangementer» hvor du kan pitche din forretningsidè og møte lokale investorer.

9. Og mens vi er inne på nettverk: løft blikket og bygg nettverk. Puss støv av den gamle LinkedIn-profilen din. Begynn med seriøs nettverksbygging. Dette kan være grunnleggende for om du faktisk får det møtet som åpner dørene for produktet ditt, om du får til et salg eller ikke, eller om du får de beste rådene underveis. Velger du å benytte deg av kontorfellesskapet på Gründeriet får du en uvurderlig tilgang på mennesker rundt deg som kan brukes som sparringspartnere, rådgivere, mentorer eller bare kaffe-venner over lunsjbordet.

10. Vanligvis er ikke gründerlivet et enmannsløp. Å ta steget vil påvirke de rundt deg og for dem med familie, bør det være en familiebeslutning. Otovo-gründer Andreas Thorsheim forklarer om viktigheten av de rundt; «jeg har en familie som backer meg, vi er et gründerteam på fire, det er ingen umiddelbar økonomisk nød, og hvis det vi driver med ikke funker, så går det sikkert an å få seg en jobb». Er du fortsatt ikke avskrekket etter å ha lest dette, kan Pål T. Næss bidra med flere beroligende ord: «Uansett hvordan det går, er det godt å ha med seg erfaringen med å starte et selskap på CV-en. I Norge, med de sikkerhetsnettene vi har, så er risikoen begrenset». Gründeriet kan vise til en overlevelsesrate på 86% de siste 5 årene blant bedriftene vi er tilknyttet. Det burde kanskje være nok til at du også tar STEGET?