«Thaulow var en som kom og så muligheter, satset, og kjempet for det han trodde på.»

 

Thaulow ble født i 1808 inn i en dansk – norsk embetsmannsslekt.  Han vokste opp i Slesvig og begynte sitt yrkesliv 16 år gammel som lærling på apotek.  I 1829 ble han innskrevet som legestudent ved universitetet i Kiel, men allerede året etter ble han ansatt som amanuensis i fysikk og kjemi ved universitetet i Christiania, en stilling han hadde i to år.  Samtidig var han immatrikulert som student, og september 1833 avla han medisinsk embetseksamen.

Som byens første lege starter han Sandefjord Bad

Ganske umiddelbart dro han til Sandefjord og etablerte privat legepraksis.  Han ser at forholdene for et kurbad er gode, her finnes god gytje og konstant sjøvann.  Sammen med byfogd Olsen og kjøpmann Sørensen innbyr han til aksjetegning.  Kapital reises og våren 1837 begynner bygging av badeanstalt, som blir tatt i bruk allerede første august samme år.

Sandefjord Bad er ikke en umiddelbar suksess.  De første årene er antall badegjester ganske få, men utover på 1850 – tallet øker det godt på.  Til driften trengs mange ansatte, og Badet blir etter hvert byens største bedrift.

Gründerreisen fortsetter

Thaulow selv forlater Sandefjord i 1839, angivelig fordi han ikke tåler det fuktige kystklima, men han beholder sin eierandel, og sin interesse for byen.  Han blir lege ved Blaafarveværket, og starter senere St. Olavs bad i Modum, som fortsatt består som Modum Bad. Han investerte i Ringerike Nikkelverk, tjente gode penger, slik at han i 1874-75 kjøper alle aksjene i Sandefjord Bad og fornyer bygningen og utvider virksomheten der, og også ved Modum Bad.  I gode tider var over 100 direkte ansatt ved Badet, og med ringvirkningene for kjøpmenn og de som leide ut rom til badegjestene, var den økonomiske betydningen stor.

Skaper store ringvirkninger i Sandefjord

Sandefjord Bad har stor betydning for byen, ikke bare økonomisk, men også kulturelt.  Det fikk sitt eget orkester fra 1842, og innbudte kunstnere underholdt.  Byens borgerskap kunne kjøpe seg adgang, og som Finn Olstad skriver i sin Sandefjords Historie: «Sandefjord Bad var en privilegert oase i en verden av slit, strev og fattigdom.  Byens innbyggere ble pålagt ikke å forstyrre gjestene.»

Da Thaulow dør i 1894 overtar hans arvinger som eiere.  I 1933 kjøper Sandefjord kommune Badet, og 1939 er siste driftsår.

Thaulow var en som kom og så muligheter, satset, og kjempet for det han trodde på. Han ville gjerne bli husket for dette, og reiste derfor en bauta over seg selv på plassen her. Han ga også fontenen på Christopher Hvidts plass.

Thaulows betydning for Sandefjords utvikling på 1800-tallet kan ikke overvurderes. Stedet vokste fra under tusen innbyggere til en by på ca. 5.000, og Sandefjord Bad var en av de viktige drivkreftene på denne tiden.

 

Skrevet av Atle Sandberg